Langhelg i Femundsmarka i februar er ikke feil…

Denne gangen var jeg og Marie (og Varg!) på koie-til-koie-tur, nøyaktig 5 år etter testturen vi hadde i samme område før Nordkalott-turen i 2010. Turen starta med et liten snus på Rørosmartnan, som sist, og vi fikk med oss både ullsåler, soppkurver, skosmøring og morrpølse derfra. Så bar det inn i Marken, i påskesol og overvann på Femundsjøen. Vi var så heldige å få scooterskyss over sjøen med Kåre, som blant annet er tilsyn på Røvollen. En morsom tur fra Synnervika til Røsanden, og vi slapp både den lange transportetappen og klissvåte sko fra starten av. Men likevel hadde vi begge en dobbletmoral-følelse der vi satt på sleden…vi er tross alt FOR stille natur fremfor motordur. Kinkig, det der…

Over på andre sida fikk vi en fin tur langs Røavassdraget, også på kjærkomne (og motordurende) scooterspor i råtten snø. Godt å rusle et stykke innover i furuskogen før vi tok en lang lunsj i varmende sol. Videre forbi Røvollen og inn til første koie; Roastkoia. Her ser det ut som ferske spor i retning koia…Hm…har noen andre kommet hit før oss? Det er ikke plass til veldig mange i disse små koiene. Neida, kun to tobeinte og en firbeint huset Rostkoia denne natta. Tradisjonsrik surpølse til middag. Nydelig solnedgang over trekronene. Stjerneklar himmel. Stemningsfullt.

Nattefrost sørget for at snøen satt seg og bar oss videre til turens andre bu, Skarpholet, neste dag. Eller, det vil si, noe baksing i snøen i tett bjørkeskog var det. Og det blei ikke akkurat tilbakelagt mange kilometer den dagen. Men det var heller ikke planen for turen. Godt å ha god tid til både lang morgenstund, nyte turen underveis, lang kveldsstund, og lang natt. Itj nå’ .stress! Koiene ligger godt kamuflert i terrenget og det var noe spenning i jakten. Og vi traff – ganske så rett på! Skarpholet måtte graves fram…her hadde det ikke vært folk på en stund…! Himmelsk elgmiddag med lokalskutt elg (av jaktkongen Lars Erik!), bål og måneskinn var et klart høydepunkt på turen!

Så var det vandringen mot Gubbtjønnkoia, turens tredje mål. Bållunsj underveis. Jervespor og spor etter en stor reinflokk som er på vinterbeite i området. Gubbtjønnkoia er en utrolig koselig koie, min favoritt på turen. Her var det laksemiddag på menyen, med sjokoladefondant bålstekt i appelsinskall til dessert. Og rødvin!

Siste dag blei en vemodens dag…det blei nemlig aller siste turen til Liv (Arnesen – altså de hittil trofaste skia til Marie), som blei innviet nettopp her for 5 år siden. Stålkantene løsna på begge skia, så de må nok byttes ut. Men, om dette er aldri så trist, så fikk Liv en høyst verdig avslutning på et innholdsrikt «liv».

Overvann var blitt til stålis på Femundsjøen. Som jo er mer som det skal i februar…!

Koie-til-koie-tur i Femundsmarka er veldig koselig. Det er mange åpne koier i området, man må bare vite om dem.

Bildene som jeg er med på er tatt av Marie Brøvig Andersen.

Februar 2015